svar på spørsmål om amming

Vi fikk spørsmål fra Magni om hvordan ammestatusen er ved sykehuset Okhaldunga i Nepal. Vi sendte spørsmålet videre til Kristin. 

Vi fikk mail fra Kristin her om dagen: 

Vi er vel også i overkant intressert i amming. Erik satt engang som eneste mann i Norsk ammefagråd..

Amming er livsviktig for barn her. Det er klart at de som ikke ammes greier seg dårligere her. Men samtidig har jeg sett mange velnærte, feks leppe ganespalte-barn som ikke har fått til ammingen, men der mødre har gjort en stor innsats.

Vi satser mye på amming her på sykehuset før de reiser hjem. Vi holder dem i 24 timer av den grunn istedet for 12 timer etter fødsel som de gjør de fleste andre steder. Vi underviser hver barselkvinne og legger til barnet og følger opp de enkeltes problemer. Vi har også veldig mye brystabsesser og i den forbindelse er det mye ammehjelp. Vi har hatt noen gode brystskjold i myk plast fra Norge som har hjulpet mange med såre brystvorter og brystverkproblemer eller innadvendte brystvorter. Det har jeg bare ett igjen av nå. Derfor går det på rundgang og jeg vokter det som gull. Fra mødreventehjemmet så serverer vi hver morgen en suppe, bestående av yohana, (melkefremmende frø) og brenneslsepulver og egg og olje. Dette for å fremme brystmelkproduksjonen.

Vi bruker ikke brystpumper, men bruker bare håndmelking.

Barn ammes gjerne til de er to tre år her. En god proteinbooster.

På mødreventehjemmet underviser vi mye om amming og på pasientrommene hennger det store tavler med kjerneargumenter for breastfeeding.

Tradisjonelt er det vanlig i den første tiden å spe på med oppbløtt kjeks i bøffelmelk når det ser ut som at mor ikke har nok melk. Det er mye rart som barn tross alt overlever på. Men det er også ofte vi får inn forferdelig underernærte spebarn fordi melkeproduksjon har stoppet opp av en og annen grunn. Da har vi dem på ernæringsentret en tid for å få igang mor og barn igjen.

God advent!

Hilsen Kristin.