torsdag 29. desember 2011

Godt nytt år

I begynnelsen av desember fikk vi mail fra Kristin at vi kunne sende tepper igjen. Denne teppestabelen ble laget da og vi fikk sendt alle disse teppene før jul sammen med luer, labber og ballonger.  

Det tok ikke mange dagene etter siste pakke var sendt til Nepal før nye tepper kom inn dørene.
Her er teppene som kom i dagene rundt jul. 
I romjulen sendte Jorunn tre pakker med de siste teppene. 
Nå er teppelageret helt tomt.
I 2011 har vi sendt 104 pakker til Nepal, 
disse har inneholdt 
853 tepper
+ mange labber, luer, ballonger og andre småting.
*
Mail fra Kristin:
Hei Jorunn

I dag kom det en ny pakke fra dere. Som alltid var det flotte lappetepper fra
deg!
Et av teppene ble gitt til en takknemlig mor. Hun er takknemlig for både teppe og for sønn! Hun hadde tre døtre fra før,
men hun måtte holde på å føde inntil hun fikk en sønn. Nå kunne hun endelig
avslutte det fruktbare livet. 
Hvorfor er det nå så viktig å få en sønn? Er det for at det er han som arver
jord og driver slekta videre? Nei det var ikke det viktigste. Men de måtte
ha en sønn som kunne tenne likbålet deres når den dagen kom. 
Nå er det en bevegelse for at også jenter kan gjøre den jobben og en datter har
gjort det her Okhaldhunga som et godt eksempel.

Nå kan mammaen smile godt med en herlig sønn i et varmt lapeteppe fra dere!

Hilsen Kristin 

Dere gjør en fantastisk jobb!
Takk for alt dere har bidratt med i 2011.
Vi vil ønske dere alle en god nyttårsfeiring og et godt nytt år :)

torsdag 1. desember 2011

svar på spørsmål om amming

Vi fikk spørsmål fra Magni om hvordan ammestatusen er ved sykehuset Okhaldunga i Nepal. Vi sendte spørsmålet videre til Kristin. 

Vi fikk mail fra Kristin her om dagen: 

Vi er vel også i overkant intressert i amming. Erik satt engang som eneste mann i Norsk ammefagråd..
Amming er livsviktig for barn her. Det er klart at de som ikke ammes greier seg dårligere her. Men samtidig har jeg sett mange velnærte, feks leppe ganespalte-barn som ikke har fått til ammingen, men der mødre har gjort en stor innsats.
Vi satser mye på amming her på sykehuset før de reiser hjem. Vi holder dem i 24 timer av den grunn istedet for 12 timer etter fødsel som de gjør de fleste andre steder. Vi underviser hver barselkvinne og legger til barnet og følger opp de enkeltes problemer. Vi har også veldig mye brystabsesser og i den forbindelse er det mye ammehjelp. Vi har hatt noen gode brystskjold i myk plast fra Norge som har hjulpet mange med såre brystvorter og brystverkproblemer eller innadvendte brystvorter. Det har jeg bare ett igjen av nå. Derfor går det på rundgang og jeg vokter det som gull. Fra mødreventehjemmet så serverer vi hver morgen en suppe, bestående av yohana, (melkefremmende frø) og brenneslsepulver og egg og olje. Dette for å fremme brystmelkproduksjonen.
Vi bruker ikke brystpumper, men bruker bare håndmelking.
Barn ammes gjerne til de er to tre år her. En god proteinbooster.
På mødreventehjemmet underviser vi mye om amming og på pasientrommene hennger det store tavler med kjerneargumenter for breastfeeding.
Tradisjonelt er det vanlig i den første tiden å spe på med oppbløtt kjeks i bøffelmelk når det ser ut som at mor ikke har nok melk. Det er mye rart som barn tross alt overlever på. Men det er også ofte vi får inn forferdelig underernærte spebarn fordi melkeproduksjon har stoppet opp av en og annen grunn. Da har vi dem på ernæringsentret en tid for å få igang mor og barn igjen.
God advent!
Hilsen Kristin.